» NAPROLD - Protected nature in North-West Russia and Northern Norway

NAPROLD - Protected nature in North-West Russia and Northern Norway

Formålet med prosjektet er å studere norsk og russisk arealvern: Hvordan lokalsamfunn medvirker i planprosesser og drar nytte av verneområdene.

Det er valgt ut åtte caseområder, deriblant Øvre Pasvik nasjonalpark og Sjunkhatten nasjonalpark i Norge. 

Med sin høyst forskjellige historie; økonomiske, politiske og demografiske utvikling gjennom det siste årehundrede, er det ikke vanskelig å finne forskjeller mellom Nord-Norge og Nord-Vest Russland. Mens Nord- Norge har hatt norsk, samisk, kvensk og finsk bosetting i tusener av år, var det først i Soviet-tiden at russerne for alvor etablerte seg og tok styringen på Kola. Og mens norsk bosetting og moderne samfunnsliv har utviklet seg fra småskala landbruk og fiskersamfunn, er byene på Kola i hovedsak etablert som følge av industriell utvikling fra 1930-tallet og fremover. Ulike idealer for økonomisk utvikling, rett til eiendom og organisering av frivillig arbeid har også satt sitt preg på forholdet mellom mennesker og natur i de to landene. Hvordan spiller dette inn i arbeidet med å knytte lokal utvikling til naturvern?

Det finnes det åpenbare forskjeller mellom norsk og russisk forvaltning av verneområder. Disse knytter seg til institusjonelle forhold, som lovverk og fordeling av makt mellom ulike myndighetsnivåer og lokale brukere. De knytter seg også til økonomiske incentiver for aktører som ønsker å utvikle næring i vernede områder, konflikter mellom ulike berørte parter og vernemyndigheter, og organisering av lokale interesser og aktører. Ikke alltid har våre funn vært i tråd med forventninger om hvordan verden skulle se ut. For eksempel finnes et betydelig lokalt initiativ til opprettelse av russiske verneområder, der gjerne forskere, naturvernere (NGO) og lokale myndigheter koordinerer innsatsen og drar i flerspann. I Norge har lokale krefter i større grad organisert seg mot sentrale myndigheters inngripen i utmarka, selv om norske kommuner de siste år også har begynt å se mulighetene som ligger i urørt natur. En annen interessant observasjon knytter seg overvåking og kontroll av verneområdene. På tross av at man i russland har langt større ressurser knyttet til inspeksjon av verneområdene, har man langt større utfordringer knytte til forsøpling og uvarsom framferd i enkelte caseområder. Dette er bare unntaksvis et problem i Norge. Så hva er det da som regulerer de norske brukerne når ikke er inspeksjon og bøtelegging?

Men gjennom alle de åpenbare motsettingene, finnes også spennende likhetstrekk ved norsk og russisk naturvern. Begge land har hatt en sterk sentralisert styring av naturvernpolitikken. Samtidig har naturverninteresser ofte måttet vike for andre samfunnssektorer og deres geografiske og økonomiske krav. For eksempel blir verneområder gjerne etablert i utkantområder der det er få andre økonomiske interesser. I begge land har man dessuten forholdsvis lite ressurser til en aktiv forvaltning av verneområder. I tillegg har man sterke lokale tradisjoner for småskala bruk og ressursutnyttelse i utmarka, som jakt, fiske, sanking, fotturer og friluftsliv. En siste observasjon vi har gjort oss som er verdt å nevne her, er knyttet til dagens politiske målsettinger om verdiskaping i vernede områder. Både Norge og Russland har initiert programmer for å stimulere små og mellomstore bedrifter, særlig innen reiseliv. Både norske direktoratet for naturforvaltning og Ministeriet for økonomisk utvikling i Murmansk Oblast har begge formulerte målsettinger om å utvikle strategier og incentiver for utvikling av bærekraftig turisme i vernede områder. Sammenlignet med både Sverige og Finland, er allikevel de norske og russiske reiselivsbedriftene små og få. De trenger kompetanse, utdanning, nettverk og økonomiske incentiver for å bygge seg opp og bidra til bosetting og lokal utvikling i regionen.

NAPROLD er nært knyttet opp til PROBUS-prosjektet som studerer institusjonelle forhold ved næringsutvikling i forbindelse med vernede områder i Nord-Norge. Prosjektet involverer også Høgskolen i Bodø og Kola Science Center i Apaity (Russland). Prosjektet ble avsluttet i 2010 med en Workshop i Murmansk, der myndigheter, bedrifter og frivillige organisasjoner inviteres for å diskutere viktige funn fra prosjektet og hvordan disse kan formidles og omsettes til politisk handling. I samarbeid med det norske generalkonsulatet ble 37 russiske og 14 norske deltagere invitert.