» IMPONEA - Implementering av miljøpolitikk

IMPONEA - Implementering av miljøpolitikk

I prosjektet studeres holdninger, verdier og praksiser knyttet til verneprosesser på land og i sjø (laksefjorder).

Foto: Yvonne Holth/NordNorsk Reiseliv

Prosjektet er nå inne i sitt siste år. I denne perioden har vi jobbet med analyser og skriving/publisering. Prosjektet formål er å øke kunnskapen om ulike faktorer som er med på å skape praktisk politikk på lokalt regionalt og nasjonalt nivå, og kan derfor forklares som en governance analyse av norsk miljøbyråkrati. Prosjektet belyser ideologiske, kunnskapsmessige og kommunikative aspekter så vel som rammebetingelser i byråkratiet og den interaksjon som foregår mellom miljømyndigheter og ulike berørte parter (næringsaktører, frivillige organisasjoner m.m.).

Bakgrunn

Nordlandsforskning har de siste årene gjennomført flere forskningsprosjekter med fokus på samspillet mellom bruk og vern i norske verneområder. I hovedsak har prosjektene studert institusjonelle forhold og prosessene rundt etablering og forvaltning av verneområder. Norsk vernepolitikk har det siste tiåret styrket mulighetene for kommersiell aktivitet både innenfor, og i randsonen av verneområdene, og særlig reiseliv har blitt sett på som et nytt og sterkt satsingsområde for økt bruk av blant annet nasjonalparkene. Fjellteksten, som opphever forbudet mot kommersiell virksomhet i flere av Norges nasjonalparker, tar eksplisitt til orde for å utvikle reiselivet i verneområder. Senere har initiativ som ’Nasjonalparklandsby’, ’Nasjonalparkkommune’, og ’Naturarven som verdiskaper’ (lenker) bidratt til etablering og finansiering av turisme i verneområder over hele landet. På den måten forsøker man å endre statusen til norske verneområder fra å være et hinder, til å bli en ressurs for lokal utvikling, samt å øke legitimiteten til vernevedtakene.

Prosjektene ved Nordlandsforskning har satt søkelyset på samspillet mellom lokale brukere og norsk miljøforvaltning, og hvordan norsk vernepolitikk oppfattes av kommuner, reiselivsbedrifter, bønder, fiskeoppdrettere, miljøorganisasjoner og grunneiere. Særlig har vi satt søkelyset på de integrerte bruks- og verneplanprosessene i Nordland fylke, der planlegging av nasjonalparker og fylkesdelplaner ble gjennomført under sterk medvirkning av lokale aktører. Hensikten var å dempe konfliktnivået og etablere kunnskap og forståelse for hvordan bruks- og verneinteresser kan kombineres. Ett av prosjektene har spesifikt sett på norske og russiske verneområder i sammenheng og hvordan naturvern, brukermedvirkning og økonomisk utvikling foregår i de to landene.

Prosjektene PROBUS, NAPROLD og IMPONEA har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd (Natur og Næring, Russlandprogrammet) og gjennomført i samarbeid med Universitetet i Nordland, Bygdeforskning, Bioforsk, Salten friluftsråd og russiske samarbeidspartnere ved Kola Science Center i Apatity, Russland.

Nedenfor gis en kort oppsummering av prosjektet IMPONEA, inkludert de viktigste resultatene, publikasjoner og lenker.

I løpet av de siste tiårene har medvirkning fra berørte parter og tverrsektoriell tilnærming i miljøforvaltningen stadig vunnet terreng i internasjonal miljøpolitikk. Også i Norge har disse prinsippene fått økt fokus, blant annet gjennom Fjellteksten og St mld 48 ”Bruk og vern av kystsonen”.  Allikevel opplever man stadig et høyt frustrasjons- og konfliktnivå mellom landbruket, havbruket, og grunneiere på den ene siden, og norske miljømyndigheter på den andre.

Problemstillinger ved prosjektet: 

Problemstillinger

  1. Hvilke ideologiske og kunnskapsmessige overbevisninger opptrer blant miljøbyråkrater og andre berørte parter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå?
  2. Hvordan er målsettingen om integrert forvaltning forankret på de ulike nivåene? Mer spesifikt:
    1. Hvordan fortolker miljømyndighetene politikken?
    2. Hvordan fortolker andre parter tekstene?
    3. I hvilken grad kan ulike tolkninger tilskrives ideologiske og/eller kunnskapsmessige forhold?
    4. Er rammebetingelsene for å implementere de politiske målsettingene tilfredsstillende?
    5. På hvilken måte er medvirkning tilrettelagt og institusjonalisert?
  3. På hvilken måte har den integrerte bruk og vern politikken skapt institusjonelle endringer?

Studien er gjennomført ved hjelp av intervjuer, deltagende observasjon, dokumentanalyser og en survey. Byråkratenes nettverk vil utgjøre analysenivået i denne studien, og governance teori danner det teorietiske rammeverket, men også miljøfilosofi vil bli brukt i analysene av dataene. Resultatene vil først og fremst bidra til å øke innsyn i norsk miljøforvaltning og å fremme tverrsektoriell forvaltning av utmarka og kystsonen. I tillegg vil prosjektet utvikle ny kunnskap om miljøbyråkratiets nettverk og forhold til ulike aktører på nasjonalt, regionalt og spesielt lokalt plan. Prosjektgruppen består av tre seniorforskere og en stipendiat fra forskningsmiljøene ved Norsk Senter for Bygdeforskning, Trøndelag Forskning og Utvikling, og Nordlandsforskning.

Flere temaer er berørt i prosjektet så langt. Bruk av vitenskapelig kunnskap i verneplanprosesser (med vekt på biomangfold) har vært tematisert ved hjelp av kvalitative intervjuer med miljøforvaltningen og biologer som kartlegger biomangfold. Studien forsøker å vise hvordan det faglige grunnlaget fremskaffes som et resultat av politiske og sosiale prosesser, og som således ikke er å betrakte som en renskåren og objektiv framstilling av det biologiske mangfoldet. Samtidig eksisterer det få muligheter for miljømiljøbyråkratene å forvalte og kommunisere disse kompliserte sammenhengene mellom vitenskap og politikk, uten at det går på bekostning av miljøpolitikkens legitimitet.

Miljøbyråkratiets holdninger til lokal medvirkning er også tematisert i prosjektet, ved hjelp av en spørreundersøkelse som ble sendt til miljøforvaltningen om deres holdninger til kunnskap og lokal medvirkning. En regresjonsanalyse viser at negativ holdning til lokal medvirkning samvarierer med alder, arbeidssted, og forståelse av trusler mot biomangfold. Det er sterkt beklagelig at miljøverndepartementet har nektet å delta i spørreundersøkelsen, eller latt seg intervjue i forbindelse med denne studien.

I siste periode har vi avsluttet arbeidet med en artikkel til en antologi utgitt på Tapir forlag: Rurale brytninger. Vårt bidrag, ”Bruk og vern: Brytninger om demokrati” viser at det er betydelige forskjeller i holdninger til de politiske prosessene knyttet til vern, mellom det vi kan definere som miljøforvaltningen og de andre partene som er involvert i verneprosessene. Det synes som om miljøforvaltningen og de øvrige involverte partene har ulike forventninger og holdninger til hvordan demokratiske verneprosesser skal fungere.

Med utgangspunkt i to case fra Nordland er det også gjort en sammenligning av marint og landbaser arealvern. Gjennom sammenligningen av prosessene som utredet Sjunkhatten Nasjonalpark og Skjerstadfjorden som nasjonal laksefjord, er målet å belyse hvordan aktører bruker maktressurser for å påvirke verneplanprosessene. De to prosessene viser at de ulike diskursene som dannes i prosessene fører til at miljømyndighetene responderer ulikt.